I motsetning til de to andre dagene - hvor vi beveget oss sammen med skytter (såkalt Rough hunting) skulle vi nå stå bak skytterne ved "the peg" en påle i jorda. Dagen startet med fugl.
Vi ble plassert i en roemark, og etter en stund kom det fugl over oss som ble truffet. Jeg sendte Kivi etter en - som antagelig raskt løp ut i skogen. Kivi ble i stuss og fulgte ikke på. Mens hun snuste rundt der falt det flere fugl. Hun fant
en og kom tilbake. Jeg er usikker på om det var den hun ble sendt på eller en av de andre som falt. Det er vanskelig å bedømme avstand uten dybdesyn. Hun hentet en til før vi forflyttet oss inn i skogen. Det falt det en fasan
rett i åkerkanten. Den hentet jegeren selv. Så falt det en til venstre for oss. Den fikk jeg beskjed om å la ligge, ettersom den helt sikkert var død. Så falt det en til høyre for oss som både Pia og jeg hadde fått
beskjed om å sende på. Men fuglen falt på andre siden av gjerde, så jeg kalte Kivi tilbake og sendte henne ut rett fram over gjerde i stedet. Hun ventet ikke på noe sidetegn, hun visste hva som gjaldt.
Etter litt mat forflyttet vi oss til et nytt område. Her ble jeg stående på andre siden av en hekk og skulle dekke opp to skyttere med Kivi. En av skytterne traff en fugl som landet på siden
bak oss ute av synet. Jeg sendte Kivi mens den var i luften og var sikker på at hun skulle komme tilbake med den. Der gjorde jeg en feil. På praktisk jakt skal man følge på selv om man ikke er sikker. Kivi fant i hvert fall ikke fuglen.
Den hadde antagelig løpt av gårde gjennom hekken med bjørnebær og piggtråd, over veien og inn i skogen på den andre siden. Hm, det var ikke så bra. For den angjeldende jeger skjøt ikke så bra. Vi havnet
bak han resten av dagen, så det ble litt kjedelig både for meg og Kivi. Det var en periode mye smelling på annet hold, og dakom det noen små tynne pip fra Kivi. Det var forsåvidt like greit at det bare ble venting.
Hun trenger den erfaringen også. Men jeg må innrømmet at både Kivi og jeg hadde det nok mere spennende på jakten i Danmark.
Etterpå var det ingen formell avslutning
og seremoni, men selvfølgelig - et besøk på puben. Litt vemodig ettersom det var siste dagen og si farvel til alle som hadde vært med som beaters (klappere), de andre picupers (retrievere) og Helen og Chris.
Jeg fikk god tid til å studere vegetasjonen på siste del av jakten. På bildet sees en eføystamme som vokser oppover treet. Vi så også en Monk-jack deer (et import knøttlite hjortedyr)
og vanlige rådyr i løpet av økten.