Etter lunsj flyttet vi oss over til et annet jorde med gras. Helen skjøt og kastet ut 12 dummier, vår oppgave var å huske hvor de falt og hvilke som ble hentet. Som ventet var det vanskelig å holde oversikten. Kivi hentet sine to. Jeg hadde litt ufortjent flaks på begge - jeg stoppet henne og dirigerte mot venstre opp mot vinden og hun fant begge relativt greit. Men generelt ble det mye fløytebruk uten at hundene ble ledet riktig vei. Hva vi lærte? Igjen - blås ikke i fløyte om du ikke vet sikkert hvor dummyen ligger, la hunden jobbe mer selvstendig. Når man har gått i surr og mistet oversikten - flytt deg og la hunden søke opp mot vinden selv i stedet for å sende ut på måfå. Vi avsluttet dagen med en tilsvarende øvelse på et annet område hvor Helen var skjult bak en hekk. Hundene så ikke skytter, men de hørte skuddene og så en og annen dummy i lufta men ikke hvor de landet. Så sendte vi hundene gjennom en åpning i hekken. På den måten ble det et retningsbestemt fritt søk. Jeg brukte signalet "finne fuglen" som jeg bruker i fritt søk. Da løp Kivi ut mot hekken der kom hun jo ikke gjennom. Godt tenkt av Kivi men feil tenkt av meg. Jeg kalte tilbake og dirigerte henne ut gjennom åpningen. Hun slo ut i søk med en gang hun kom inn i område, så det fungerte. Jeg så hun kom og kikket etter meg en gang, men i følge Helen søkte hun fint. Helen bruker et eget signal for et stort søk (i motsetning til nærsøk). Kanskje noe å vurdere?