Mens fuglene ble lagt opp til parade ruslet jeg med Kivi tilbake til parken. Jeg sendte henne ikke ut i søk, men lot henne løpe fritt. Men Kivi hadde fått blod på tann og kom med
til sammen tre fugler som var blitt liggende igjen. Da kunne vi komplettere rekken med fugler som ble lagt pent opp i rader med 20 i hver rad. Hannen øverst (selvfølgelig), men aller øverst den gjeve sneppen (rugde) og nederst to
duer og to skjærer. Rekkene ble målt ut med snor og hver fasan lagt pent ned på siden. Det ble holdt en liten tale der jakte ble oppsummert og alle ble takket.
Totalt hadde skytterne
meldt fra om at totalt 183 fugler var skutt og foran oss lå 182 fugler, inkludert de tre Kivi plukket opp til slutt. Det er jo mulig at skytterne ikke har holdt helt oversikt og at noen flere fugler var truffet. Vi får håpe rovfuglene som
seilte over oss i løpet av dagen er snare med å avslutte lidelsene. Det var uansett tilfredsstillende at vi hadde klart å sørge for et så pent resultat. Alle skytterne fikk beskjed om at de kunne ta med seg så mange
fugl de ville, deretter var det hundeførernes tur til å ta. Jeg fikk med meg 5 fasaner hjem. Trøtte hunder fikk slukke tørsten og hvile i bilen, mens vi fikk oss en velfortjent matbit.
Jakt på utsatt fugler kan diskuteres, i Norge har vi ikke tradisjon for det og det er like greit. Men i forhold til dyra og dyrenes lidelser tenker jeg vel at fasanene nok har hatt det mye bedre enn kyllingen vi vanligvis spiser.
Skal jeg oppsummere dagen for min og Kivi sin del må jeg først si meg fornøyd med hvordan hun klarte å beholde roen og konsentrasjonen stort sett gjennom hele dagen. Hun var rolig ved
fot, avleverte i hånd og helt tyst. Hun lystret signalene godt, og fikk større og større selvtillit utover dagen. Det var gøy å se og en fin inspirasjon for videre trening. Det var også lærerikt å se hvordan
de andre hundene jobbet og hvordan de ble sendt. Vi er en stor erfaring rikere og jeg er svært takknemlig for at Asbjørn er så raus og ga oss muligheten til å oppleve dette.
Dagen
ble avsluttet med et hyggelig kveldsmåltid hos Henrik og Lisbeth hvor praten gikk om hund og organisasjonsliv. Tidlig i seng og tidlig opp for å rekke flyet hjem. Stor takk til sjåfør Asbjørn og vertskapet Henrik og Lisbeth!