Kivi og Laras blogg

CWS 2014 - Genetisk variasjon og gentesting som verktøy

Det var knyttet store forventninger til foredraget til Hannes Lohi, fra Helsinki universitet, ettersom han skulle presentere resultatet av det finske DNA-prosjektet.


Han startet med å redegjøre litt generelt om nedarving. Han nevnte blant annet at den genetiske variasjonen er mye større hos hunder enn hos mennesker. Forskning på schæfer viser at den genetiske variasjonen er langt større i arbeidslinjene enn i utstillingslinjene.

 

I tillegg til at forskning på hunder jo selvfølgelig bidrar med nyttig kunnskap om sykdom hos hund gir også forskningen nyttige bidrag til kunnskap om sykdom hos mennesker. Hunder lever ofte i samme miljø som mennesker, slekshistorien og helseinformasjon er ofte tilgjengelige og hundene har mange av de samme sykdomsgenene som mennesker, som for eksempel katarakt, epilepsi, brystkreft, atopi og allergi. Dett er derfor etablert et forskningsprogram som sammenligner hunders og menneskers sykdomsgener og det er et utstrakt samarbeid mellom ulikeforskningsinstitusjoner og forskningssentre i mange land. De har nå mer enn 50 000 DNA-prøver fra 327 raser, hvorav ca 287 prøver fra curly. 18 av disse prøvene er fra hunder med epilepsi. Noen mutasjoner er nye og rasespesifikke, mens noen er gamle og fra tiden før rasene ble etablert. Epilepsi er eksempel på en nyere mutasjon som er knyttet til rase. Ettersom arvegangen til epilepsi er komplisert og ikke kartlagt er det behov for flere prøver fra epileptiske hunder.

 

Den finske curlyklubben har lagt ned et betydelig arbeid for å få samlet inn DNAprøver fra curlyer og hittil er hele genomet hos 56 hunder kartlagt. Resultatene viser at både GSD og PRA er et problem i rasen. Men det er også mange kjente sykdomsfremkallende gener som ikke er representert hos de curlyer som hittil er testet. Det er en god ting Smiler.

Totalt er 231 curlyer testet for PRA – CordI, av disse er det funnet 24 % bærere og 9 affiserte hunder. Noen av disse affiserte hundene har ikke utviklet PRA enda. Resultatene viser altså at nesten ¼ av hundene er bærere av PRA. Det betyr at det verktøyet vi hittil har hatt tilgjengelig gjennom øyenlysning ikke er tilstrekkelig til å redusere forekomsten av PRA. Det har sammenheng med at øyenlysningen ikke avdekker PRA før den er utviklet. Ettersom sykdommen ikke utvikles før i godt voksen alder kan en hund med PRA ha hatt flere valpekull før sykdommen blir synlig. Lohi anbefalte derfor at utviklingen bør følges nøye og at gentesting for PRA bør danne grunnlaget for utvelgelse av avlshunder framfor øyenlysing. Studien er ikke publisert enda. Når den er publisert håper jeg den blir tatt opp til debatt i som grunnlag for eventuell søknad til NKK om godkjenning av gentest for PRA hos curly.

 

Studien viser også at curlyene har bedre diversitet enn andre retrievere, men dårligere enn snittet av alle hunder som ligger inne i databasen. Det er identifisert tre populasjoner foreløpig, dvs resultatene grupper seg i tre gruppe, den ene av disse tre består av tre hunder. Ettersom det allerede er foretatt et utvalg av hvillke curlyer man skulle prioritere å teste med tanke på å få med hunder fra ulike linjer og land er det litt bekymringsfullt allikevel. I følge Lohi burde kartet vært mer kompleks.

 

De har også sett på den genetiske relasjon mellom retrievere og funnet at curlyen er mest beslektet med flat coated retriever. Lohi anbefalte å vurdere å gjennomføre et prosjekt med utkryssing og det kunne da være aktuelt å bruke en flat til dette. Et av hans hovedargumenter for utkryssing var at en én hund vil ha enorm betydning for variasjonen, men svært liten påvirkning på utseende. Man må da passe på å bruke en hund som ikke bringer inn nye genetiske anlegg for sykdommer.

 

Et annet interessant funn var at curlyene mangler det normale genet for krøllet pels men at de har gener for lang pels. Det må derfor være en annen mutasjon enn det som er vanlig i andre raser med krøllete pels som er opphav til krøllene hos curly.

Lohi pekte på at man i avlsarbeidet har behov for et rimelig og effektivt verktøy som omfatter både forekomst av genetiske sykdommer og diversitet for å kunne ta hensyn til sykdommer samtidig som den genetiske variasjonen ivaretas. Det er på denne bakgrunn MyDogDna er utviklet. Gjennom å sende inn blodprøve til MyDogDna får du oversikt over både din hunds genetiske status i forhold til ulike kartlagte sykdommer og gjennom MyDogDNA Breeder dog matchmaking tool kan du sammenligne din hunds genetiske variasjon med rasens gjennomsnitt og med aktuell hund du ønsker å kombinere med – under forutsetning av at informasjon om denne hunden ligger inne. Dette vil være et bedre verktøy enn bruk av stamtavler ettersom man ofte ikke går langt nok tilbake ved beregning av innavklskoeffisient ved bruk av stamtavler. Diversiteten kan være lav selv om også innavlskoeffisienten lav.

 

Det er fortsatt behov for DNA-prøver, så alle ble oppfordret til å sende inn prøver fra hundene sine. Den finske curlyklubben donerte en stor gavesjekk for videre forskning på curly. Dette er bra og jeg håper andre curlymiljøer rundt i verden og i Norge støtter opp om denne forskningen.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.03 | 21:03

Hyggeligt at læse om dit og Lara besøg i FInland, Dejligt med en tæve, som er letparret. Held og lykke med de små

...
24.03 | 18:11

Så roligt för både dig och Lara! Vilken härligt tid som väntar. Det blir spännande att följa utvecklingen av alla nya små mini Kivis Vi önskar er all lycka!

...
04.12 | 19:28

Tack för att du beskriver övningarna och dina tankar kring dem, det är mycket intressant att läsa, mycket att ta till vara även för oss i början av karriären.

...
27.11 | 20:07

Duktiga hundar som tar allt med så stort lugn. Hoppas ni fick något riktigt gott i magen på puben Å nu ser jag Aina äta upp min yoghurt... bäst att ila....

...
Du liker denne siden